Forfatter: Lewis Jackson
Opprettelsesdato: 10 Kan 2021
Oppdater Dato: 18 Juni 2024
Anonim
Å skille bipolar lidelse fra alvorlig depresjon - Psykoterapi
Å skille bipolar lidelse fra alvorlig depresjon - Psykoterapi

Innhold

Det kan være vanskelig å diagnostisere bipolar lidelse. Selv om det ikke er vanskelig å skille mellom de to karakteristiske fasene - maniens høye humør og depresjonens lave humør - er det utfordrende å fortelle om noen som rapporterer om dårlig humør, lider av en depressiv lidelse eller er i den depressive fasen av bipolar. uorden. Faktisk er en bipolar diagnose bare bekreftet klinisk når en deprimert pasient har opplevd minst en episode av mani.

Mani er preget av forhøyet humør (enten euforisk eller irritabel), racingtanker, ideer og tale, lite gjennomtenkt risikotaking, uvanlig høye energinivåer og redusert søvnbehov. Hypomania, en mindre intens versjon av mani, er ikke mindre alvorlig og er også et trekk ved bipolar lidelses maniske fase. Disse symptomene er tydelig ulikt de som oppleves i den depressive fasen av bipolar lidelse eller av personer som lider av en alvorlig depressiv lidelse. Likevel er symptomer på depresjon i seg selv klinisk identiske hos personer med depresjon og i den depressive fasen av bipolar lidelse.


Dette diagnostiske problemet har motivert forskere til å søke etter målbare biologiske markører - for eksempel aspekter ved hjerneaktivitet - som kan variere hos deprimerte pasienter og pasienter i den depressive fasen av bipolar lidelse, og muligens muliggjør en mer nøyaktig diagnose. Foreløpig suksess har nå blitt rapportert i et slikt forsøk, ledet av Mary L. Phillips, Ph.D.

Phillips og kolleger ved University of Pittsburgh og Western Psychiatric Institute and Clinic, inkludert Holly A. Swartz, MD, og ​​førsteforfatter Anna Manelis, Ph.D., fulgte ledetråder fra tidligere studier som pekte på potensielle forskjeller i måten hjernen var på. forbereder seg på og utfører arbeidshukommelsesoppgaver hos deprimerte individer mot de i den depressive fasen av bipolar lidelse.

Arbeidsminne er et system hjernen bruker for å vedlikeholde, manipulere og oppdatere informasjon om oppgaver umiddelbart. Skader på nevrale nettverk som er engasjert i arbeidsminnet resulterer i svekkelser i læring, resonnement og beslutningstaking som blir observert hos noen mennesker med humørsykdommer, inkludert depresjon.


For sin forskning rekrutterte Phillips team 18 personer med bipolar lidelse som var i den depressive fasen av sykdommen; 23 med alvorlig depressiv lidelse som også var deprimert; og 23 sunne kontroller. Alle deltakerne mottok helhjerneskanninger med funksjonell magnetisk resonansbilder (fMRI), i to segmenter: ett der de forutså en oppgave som krever arbeidsminne, og en annen der de faktisk utførte oppgaven. Hver deltaker ble skannet for både “enkle” og “vanskelige” arbeidsoppgaver, og under forhold der de ble utsatt for en rekke emosjonelle stimuli, fra positive til nøytrale til negative.

Disse mange permutasjonene av arbeidsminneoppgaver gjenspeiler det faktum at folk danner forventninger til hva de trenger å gjøre før de utfører en oppgave, en vurdering som kan avhenge av om oppgaven forventes å være følelsesmessig utfordrende eller problematisk. Som teamet antyder, kan subtile forskjeller i hjernens kretsløp gjenspeiles når noen som går inn i en oppgave forventer at det er vanskelig eller stressende, i motsetning til lett og behagelig.


Resultatene av analysen av hjerneskanninger bekreftet hypotesen om at mønstre for hjerneaktivering under forventning om en arbeidsminnesoppgave varierer avhengig av om oppgaven er enkel eller vanskelig. Videre antydet resultatene at forventning og utførelse av arbeidsminnesoppgaver "kan hjelpe til med å skille deprimerte personer med bipolar lidelse fra de med alvorlig depressiv lidelse."

Spesifikt kan aktiveringsmønstre i de laterale og mediale delene av hjernens prefrontale cortex under forventning om enkle mot vanskelige oppgaver "være en viktig biologisk markør for bipolar lidelse kontra klassifisering av major depressiv lidelse," skrev teamet i en artikkel som dukket opp i tidsskriftet Neuropsykofarmakologi.

Depresjon Essential Leser

Hvordan vet du når depresjonen din blir bedre?

Se

Hvorfor selvmedfølelse er så viktig for nye mødre

Hvorfor selvmedfølelse er så viktig for nye mødre

Mange nye mødre ier at de vil tilby en venn medfølel e, men kan ikke lippe eg lø eller være medfølende med eg elv.Vi gjør o elv en tor bjørnetjene te ved å hold...
Hvis jeg vil ha råd, ber jeg om det

Hvis jeg vil ha råd, ber jeg om det

Vi har alle mottatt uøn kede og uøn kede råd; omvendt har de fle te av o og å gitt råd når det ikke ble bedt om det. elv når en per on pør direkte: "Hva ka...